Svindel og spam via e-post rammer mange. Her lærer du tipsene for hvordan du beskytter deg.
Kilde: viivilla.no - Jørgen Berg Pedersen. I tråd med den teknologiske utviklingen har vi flyttet stadig mer av livene våre over i den digitale sfære, på godt og vondt. For jo mer personlig informasjon vi oppgir, og jo mer vi handler og kommuniserer på nett, jo mer utsatt gjør vi oss for digitale tyveri- og svindelforsøk. Særlig utsatt er e-postboksene våre, som ofte fylles opp av høyst suspekte meldinger. Det finnes mange forskjellige former for svindelforsøk på e-post (mail), og det dukker stadig opp nye varianter, så vi skal ikke skryte på oss at dette er noen total oversikt over nettbaserte skurkestreker. Men merk deg denne oversikten over tegn på e-postsvindelforsøk, så sparer du deg kanskje en ubehagelig opplevelse i fremtiden. Sikre tegn på e-postsvindelSikkerhetsselskapet Proofpoint, har gått gjennom millioner av suspekte e-postmeldinger,og funnet at det særlig er fire typer e-post du bør være oppmerksom på når det gjelder spam og svindelforsøk i e-post, skriver Komputer for Alle. 1. Forespørsel om penger Ifølge en undersøkelse fra sikkerhetsselskapet Proofpoint er rundt 18 prosent av all svindel- epost meldinger som prøver å få deg til å betale penger, skriver Komputer for alle. Dette kan være meldinger som utgir seg for å komme fra for eksempel Skattedirektoratet eller PayPal. Og vær obs, for disse e-postene blir stadig kløktigere laget, og stadig likere faktiske meldinger fra tjenestene de etterlikner. 2. Hastemeldinger Har du noen gang fått en e-post med beskjed om at du har vunnet en flott premie i en konkurranse du ikke har deltatt i? Eller et varsel som ber deg skynde deg å akseptere en uventet premie? Da er nok dette svindelforsøk. En stor del av alle e-postsvindelforsøk er nemlig hastemeldinger som spiller på at mottakeren føler de ikke har råd til å vente med å trykke eller oppgi privat info. Så ser du en mistenksom melding som ber deg handle raskt, er det dobbelt grunn til å avvente. 3. Forespørsler eller dokumenter De fleste har etterhvert hørt om fenomenet “Nigeria-brev”, der en e-postavsender serverer en rørende, personlig historie som tilfeldigvis angår deg, og innebærer at du sender penger og/eller oppgir personlig informasjon. Men selv om denne typen svindel er gammel og velkjent, er det fortsatt noen som faller for den. Så ikke la deg lure av personlig språk eller lovnad om viktige vedlagte dokumenter fra avsendere du ikke kjenner. 4. Ukjent avsender Er avsenderen av e-posten ukjent, bør du være på vakt. Se særlig på navnet som står etter alfakrøllen (@’en). Hvis du for eksempel mottar et "skatteoppgjør" fra en adresse á la ”fornavn@navnnavnesen.skatt.no”, eller ”fornavn@3762001937.skatt.no”, bør alarmklokkene ringe. Dette er sannsynligvis søppelpost som fisker etter personlige opplysninger. 5. Mistenksomme vedlegg Du bør aldri åpne vedlegg før du er absolutt sikker på at du kan stole på avsenderen og innholdet. Ukjente filer kan inneholde virus eller gi hackere tilgang til PC-en, slik at filene kan bli tatt som “gissel”. Dette kalles gjerne “ransomware” eller utpressingsvirus. Vær også oppmerksom på at du kan få virus og liknende fra venner og kjente, dersom deres kontoer er hacket. Så hvis en bekjent plutselig oppfører seg unormalt på mail, kan det være noen andre som står bak aktiviteten. 6. Dårlig språk Et typisk kjennetegn på spam og e-postsvindel, er at meldingene ofte har klønete språk som bærer preg av å ha blitt oversatt via et enkelt oversettelseprogrammer. Hvis ordstillingen er rar, og noen av ordene åpenbart ikke fungerer på norsk, kan dette skyldes at svindelteksten rett og slett er kjørt gjennom Google Translate før den har kommet til deg. 7. Ukjente linker Hvis du holder musen over en lenke/kobling i eposten, vil du se adressen lenken peker til nederst til venstre nettleservinduet ditt. Hvis derimot lenke-adressen/koblingen nede i hjørnet ikke samsvarer med det lenketeksten utgir seg for, eller av annen grunn virker mistenksom, bør du være forsiktig. 8. Personlig informasjon i e-post Hvis du blir bedt om å oppgi personlige opplysninger, konto- eller kortopplysninger i en e-post, bør det ringe noen bjeller. Skatteetaten, banker og andre offentlige myndigheter vil aldri be om slike personlige opplysninger via e-post. Men vær obs på at svindelforsøkene blir mer og mer sofistikerte. Som nevnt i punkt 1 er det nå flere tilfeller av e-postsvindelforsøk som er vanskelige å skille fra ekte meldinger. Men får du en melding du er usikker på, kan du alltids ringe avsenderen og be dem verifisere meldingen du har fått. Noter deg disse åtte tipsene, og se nøye etter neste gang du får en mistenkelig melding. Det bør hjelpe deg å være litt mer forberedt på digitalt lureri. Kontakt oss hvis du har vært utsatt for svindel eller ID-Tyveri. Tlf 908 81 800 Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Tenk deg at den du er mest glad i, gjør deg til gjeldsslave for resten av livet. kilde: rb.no - ANB. Det har vært en tidobling i antallet saker der ID-tyven er en av dem som står offeret aller nærmest de siste årene. – Det er det ultimate sviket. Plutselig står du i et hav av løgner, bedrag og milliongjeld. Og attpåtil er det den siste du kan forestille deg som står bak, sier produktsjef i Frende Forsikring, Einar Brekken. Samtidig som stadig flere svindles, viser en undersøkelse fra NorSIS at 3 av 10 nordmenn deler de private passordene sine med andre. Hele 43 prosent i aldersgruppen 15-33 år har delt passordene sine, mens det er de over 55 som er flinkest til å holde koden for seg selv. Undersøkelsen viser også at nesten 4 av 10 nordmenn skriver ned viktige passord. – Du må ikke være for godtroende med slik informasjon, så dette er ikke bra. Havner et passord på feil hender, kan skadevirkningene forfølge deg i mange år, sier Brekken. Hvis du selv har delt passordet til din BankID, kan banken holde deg ansvarlig for eventuelt ID-misbruk og gjeld. Det er vanskelig å oppdage et slikt misbruk før det har gått lang tid. Svindleren kan for eksempel ha stoppet posten din for å øke sannsynligheten for at du ikke oppdager transaksjonene. – Vi har sett tilfeller hvor ID-tyven er ektefellen, samboeren, en mor eller far som svindler eget barn, barn som svindler foreldre og barnebarn mot besteforeldre. Det har også kommet inn saker til oss der nære venner står bak, sier Rikard af Sandeberg hos datasikkerhetsekspertene i Affinion. Mer enn 150.000 nordmenn over 18 år har blitt utsatt for ID-tyveri de siste to årene, viser tallene fra NorSIS. I undersøkelsen har de som har blitt utsatt for ID-tyveri, blitt spurt om de har anmeldt forholdet. Kun 3 av 10 har gjort det. Skadevirkningene av et ID-tyveri kan være mange. – Psykologer og terapeuter har begynt å se de følelsesmessige effektene hos ofre for ID-tyverier. Tap av kontroll, usikkerhet, frykt og maktesløshet medfører gjerne akutte stressreaksjoner i form av søvnvansker, konsentrasjonsvansker, hjertebank, nummenhet og tankespinn, sier psykolog Jøri Gytre Horverak ved Sense PKT. På lengre sikt kan reaksjoner som angst, sorg og depressive symptomer gjøre seg gjeldende. Mange skammer seg over å ha blitt lurt, og lar være å anmelde forholdet. – Å bli sveket av en person du er glad i kan gi en voldsom indre konflikt. På den ene siden elsker du personen og på den andre føler du et sterkt sinne for at nettopp vedkommende satte deg i en så vanskelig situasjon, sier Horverak. I andre tilfeller ser Rikard af Sandeberg at proffer står bak ID-tyveriene. Her tyr svindleren gjerne til ekstreme virkemidler over lang tid. I disse tilfellene er sosiale medier som Tinder og andre sjekke-apper blitt viktig. Folk møtes og innleder et romantisk forhold. Tilliten bygges over tid, men svindleren har hele tiden den hensikt å utnytte offeret økonomisk. – Vi har sett en tidobling i antallet saker de siste årene, og i flere tilfeller vi har jobbet med har disse proffene bedratt sine kjære for alt fra 300.000 kroner og opp mot en million, opplyser Sandeberg. (ANB) TEGN PÅ ID-TYVERI:
Trenger du bistand i forbindelse med ID-Tyveri, kontakt oss. Vi har ekspertisen for å kunne hjelpe deg. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as En mann i 50-årene er dømt til 19 års fengsel for jevnlig å ha forgrepet seg på datteren fra hun var i femårsalderen og fram til hun fylte 22. Kilde: nettavisen.no Dommen i Sunnhordland tingrett slår fast at det er utvilsomt at mannen hyppig og jevnlig hadde seksuell omgang med sin datter i perioden fra 1999 til januar 2017, ifølge Bergens Tidende. «Hyppigheten av overgrep har variert fra flere ganger om dagen, til som regel minst å være flere ganger i uken», heter det i dommen. Selv har 51-åringen nektet straffskyld siden han ble pågrepet i fjor vår. Dette synet fastholdt han da han forklarte seg i tingretten i forrige måned, men han ble altså ikke trodd. – Fryktregime i hjemmet Mannen er også dømt for å ha brukt vold mot sin tidligere samboer og øvrige barn, og for å ha etablert et fryktregime i hjemmet hvor trusler om vold var dagligdagse. I retten forklarte datteren at faren ofte kom på besøk etter at hun flyttet for å studere. Da kunne hun bli voldtatt så ofte som fem-seks ganger om dagen, sa hun. – Vold har alltid vært en del av hverdagen min. Han har vært voldelig mot meg og søsknene mine så lenge jeg kan huske. Han har vært voldelig mot husdyr vi har hatt. Mot moren min, sa hun da hun vitnet, ifølge BT. Avviste anklager I tillegg til fengselsstraffen er mannen dømt til å betale en samlet erstatning på i overkant av én million kroner til datteren, ekssamboeren og til sine tre sønner. Mannen avviste alle anklager under rettssaken. – Jeg har aldri forgrepet meg på barn. Jeg har sittet ett år i fengsel uten at noen hører på meg, sa mannen. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as I retten forklarte den tidligere Nav-lederen at hun mistenkte naboer for trygdemisbruk og ville ta dem for dette. Kilde: nettavisen.no - Farid Ighoubah OSLO TINGRETT : En kvinne i 50-årene som tidligere har vært leder i Nav, og jobbet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, er tiltalt for å ha gjort flere hundre søk på naboer, kollegaer og familiemedlemmer i Navs systemer. I retten fortalte hun om en betent nabokrangel som bidro til at hun snoket på dem i Nav-systemer som hun hadde tilgang til. - Vi hadde et anstrengt naboforhold. I den situasjonen vi var i ønsket jeg "å sette dem fast" for trygdemisbruk, sa den tiltalte kvinnen i 50-årene. I retten erkjente kvinnen straffskyld for Nav-snokingen. Betent nabokrangelHun forklarte også at hun ønsket å tro at naboene drev trygdesvindel, og at hun kunne ta dem for dette. - Men jeg er ikke sikker på at jeg nå ville tenkt at naboene vi var i konflikt med drev med trygdemisbruk. I retten fortalte den tiltalte kvinnen om et svært betent forhold til sine nærmeste naboer, etter en grensetvist på eiendommen de disponerte, og høyt konfliktnivå. Naboene skal ifølge henne også ha varslet offentlige myndigheter om saker om den tiltalte kvinnen som viste seg ikke å stemme. Nåværende og tidligere naboer som vitnet fortalte også om et betent konfliktnivå med den tidligere Nav-lederen. Den tiltalte kvinnen hevdet også at naboer av henne kom med falske beskyldninger, at naboer filmet familiemedlemmer og at bevisste provokasjoner ble for mye for henne. I forkant av da Nav-snokingen startet opplevde hun også å gå gjennom en krevende tid på grunn av andre private hendelser. - Hva var årsaken til at du mistenkte trygdebedrageri mot naboene? spurte aktor, politiadvokat Aase Schartum-Hansen. - Det var flere årsaker. Noen snakket om at de var veldig flinke til å tilpasse seg systemet. Men det var vel mer en ønsketenkning fra min side, enn at det var realitet at de drev med trygdemisbruk. Men de var også observert hjemme til enhver tid, sa den tiltalte kvinnen. Ifølge politiet er det funnet 109 treff av søk på en kvinnelig nabo. Det er også flere titalls oppslag på ektemannen hennes. På spørsmål fra politiadvokaten kom det også frem at den tidligere lederen aldri hadde konfrontert naboene med mistanken om trygdemisbruk. - Dette har pågått over mange år. Når man blir beskyldt for det de påstod er det ganske skrekkelig. De har også terget enkelte familiemedlemmer og rigget til for å gjøre det vanskelig når vedkommende har vært ute. - Det har vært en betent nabokrangel, forklarte kvinnen. Snoket på kjendiserIfølge tiltalen skal kvinnen ha gjort flere hundre søk på naboer og andre i sitt nærmiljø, familiemedlemmer, kollegaer og deres familiemedlemmer, samt andre navngitte personer, uten å ha tjenstlig behov for å foreta søkene. Kvinnen mener antall ulovlige søk på personer er lavere enn tiltalegrunnlaget. - Jeg vil tro det ligger på mellom 50 og 70 personer jeg har søkt på som jeg ikke skulle ha gjort, sa kvinnen på spørsmål fra sin forsvarer Helen Elness. Søkene skal ifølge politiet ha blitt gjort mellom august 2014 og februar 2016. I listen med navn på personer som var blitt snokt på, som ble lest opp i retten, var kjente tidligere fotballspillere, ledere i eliteserieklubber, trenere for idrettslag for barn, venners venner, leieboere av naboer og personer hun selv ansatte. - Jeg ansatte XX i min seksjon. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg gjorde det, men det hadde vel med en ukultur at man sjekket personer i systemene før man ansatte dem, forklarte kvinnen. I retten sa hun også at dette ble gjort for at de skulle sjekke at opplysningene jobbsøkere hadde ført opp i sine søknader stemte. - Det var ingen annen relevans enn at det bekreftet opplysninger i en søknad, sa kvinnen i 50-årene. Nabo sjokkert over snokingEn tidligere nabo, som forteller til Nettavisen at hun også ble snoket på, vitnet i retten. Kvinnen var tydelig rørt da hun stod i vitneboksen. - Jeg ble sjokkert og overrasket. Jeg føler at den tiltalte kvinnen sitter på informasjon om meg som hun ikke trenger å vite. Det er informasjon som kan bli misbrukt, det brer en usikkerhet over seg og det er ikke noe hyggelig, sa vitnet, som ikke klarte å holde tårene tilbake. Den tidligere naboen forteller til Nettavisen at hun har måttet flytte til et annet sted på grunn av et betent konfliktnivå med den tiltalte tidligere Nav-lederen. - Jeg vet at det er andre naboer som har hatt et konfliktnivå med henne. Deriblant var det et eldre par som fikk gjennomgå litt. Den tiltaltes forsvarer, Elness, hadde ingen spørsmål til vitnet, og har ikke ønsket å kommentere saken overfor Nettavisen. Nav-snokingen ble oppdaget av arbeidsgiveren i februar 2016. Kvinnen ble kalt inn til et møte med sin nærmeste overordnede og ble forelagt en logg med alle søkene hun hadde gjort. Kvinnen ble få dager senere suspendert fra sin stilling. Ifølge Nav-direktør Yngvar Åsholt, skal den tiltalte kvinnen ikke ha vært enig i at hun skulle suspenderes, men de ble likevel enige om at dette var det eneste riktige. Saken endte med oppsigelse. I mars 2016 signerte hun en sluttavtale. I retten forklarte den tidligere Nav-lederen at det hele var en stor påkjenning. - Jeg sa selv opp stillingen. Jeg kan ikke være leder når jeg har gjort noe slikt. Det var litt deilig å si opp. - Erkjenner å ha gjort feilIfølge kvinnen fikk hun ingen oppfølging av arbeidsgiver. - Vi ble enige om hva jeg skulle si til medarbeiderne i min seksjon. Jeg hadde det forferdelig. Heldigvis hadde jeg noen gode kollegaer som tok tak min situasjon. - Jeg erkjenner å ha gjort feil. Men det er ikke hele meg. Jeg har mange andre ting jeg kan bidra med, sa kvinnen i retten. Kvinnen i 50-årene var en betrodd ansatt med utvidede tilganger til søk i alle Navs registre. Her er det mulig å søke i alle medisinske opplysninger, alt på sykepengerområdet, fullmakter, ulike typer ytelser (dagpenger og arbeidsavklaringspenger for eksempel) og alt på familieområdet. Hun hadde også tilgang til oversikt over brukeres saker, søknader og dialog med nav. - Respektert leder I retten forklarte Nav-direktør Åsholt om en respektert og faglig sterkt ansatt. En med stor autoritet på sitt fagområde. - Tiltalte var kompromissløs og kjempet for et sterkt personvern. Hun kjempet også for at personer i Nav ikke skulle ha unødvendige tilganger til systemene, og var streng på at eksterne personer ikke skulle få tilgang til informasjon uten nødvendige papirer. - Tiltalte var en respektert seksjonsleder som ble lyttet til når hun uttalte seg innen de områdene hun jobbet innenfor. Men det er så viktig for vår tillit i befolkningen at de vet at sensitive opplysninger blir håndtert skikkelig. Åsholt fortalte også i retten at de ikke hadde noe annet valg enn å anmelde saken til politiet. - Det er viktig å vise at vi har nulltoleranse for dette, og vise at det får konsekvenser. Vi forvalter så mye opplysninger, og vi ser hvordan folk reagerer når de blir kikket på. Åsholt trakk også frem konkrete eksempler på en kollega i Nav som var blitt snoket på for over to år siden, som fortsatt er oppbragt over det som er skjedd. - Alle jeg har snakket med føler at det er veldig krenkende å bli kikket på, enten de jobber i Nav eller ikke. Jeg har ennå ikke møtt noen som har tatt lett på dette. Det kom også frem i retten at det er egne retningslinjer for varsling til Nav kontroll, dersom det er mistanke om trygdemisbruk. - Det er ikke i tråd med våre retningslinjer å ta saken i egne hender. Varslinger kan gjøres både åpent og anonymt. Nav-direktøren bemerket også at den tiltalte kvinnen var blant de som hadde sterkest kompetanse innen personvern og sikkerhet, og at hun var en person som visste «ekstraordinært godt» om retningslinjene. Kvinnen er i dag i en annen jobb i en kommune i Norge. I retten kom det også frem at forsvarer for den tiltalte kvinnen mente at saken burde gått som tilståelsessak, fordi hennes klient allerede har erkjent straffskyld. Ved tilståelsesdom skal det gis strafferabatt, ifølge loven. Det er ikke gitt i en vanlig straffesak. Høyesterett har nylig avgjort at fengselsstraff kan brukes i en sak der et forsikringsselskap ble forsøkt svindlet for 58.000 kroner. – Det er positivt at Høyesterett har slått fast at svindel bør straffes hardt også av allmennpreventive hensyn, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge.
kilde: finansnorge.no Den aktuelle saken gjelder straffeutmålingen for forsikringsbedrageri og dokumentfalsk knyttet til dette. Spørsmålet var om straffen skulle være samfunnsstraff eller ubetinget fengsel. Tiltalte hadde forfalsket kvitteringer og urettmessig krevd erstatning på flere eiendeler. Mannen var først dømt til samfunnsstraff, men påtalemyndigheten anket denne dommen til Høyesterett og fremholdt at ubetinget fengsel ville være riktig i saken. I Høyesterett ble det fastslått at dommen ble satt til 21 dagers fengsel. Dommen vil få betydning for straffeutmålingen i andre saker som gjelder forsikringssvindel. Viktig å anmelde. Finans Norge mener det er viktig at forsikringsselskapene politianmelder forsikringssvindel. Svindel er et alvorlig samfunnsproblem som må belyses. – Vi mener samfunnsstraff kan være et godt virkemiddel i enkelte saker, men konsekvensene av svindel er svært alvorlige. Forsikring er bygget på tillit og de alle fleste kundene er ærlige. Potensielle svindlere bør kjenne til at svindel kan få store konsekvenser, sier Neverdal. kilde: finansnorge.no Kontakt oss hvis du har behov for bistand i forsikringssak. Tlf 90881800 Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Sørg for å få profesjonell bistand. Vi hjelper deg! Over 30 års erfaring fra privatetterforskning og sikkerhetsbransjen.
Kontakt oss på tlf 90881800 eller post@thhcon.as www.thhcon.as Bare tre land i verden opplever mer e-post-svindel enn Norge. Stavanger kommune utbetalte 500.000 kroner til en som utga seg for å være sjef i kommunen. Nå er det høysesong for denne typen svindel. – Der og da var det ingen varsellamper som blinket, sier Kjersti Lothe Dahl, direktør for tjenesteområdet støtte og utvikling i Stavanger kommune. 18. mai tikket det inn en e-post til en regnskapsmedarbeider i Stavanger kommune. E-posten så ut til å komme fra en daglig leder i kommunen, som ba medarbeideren utbetale 500.000 kroner til en konto. Det hastet. Medarbeideren overførte beløpet. Men e-posten kom ikke fra noen i kommunen, og i alle fall ikke fra noen daglig leder. Kommunen hadde akkurat blitt utsatt for det som kalles direktørsvindel. – Direktørsvindel er en svindel der personer utgir seg for å være ledelsen i bedriften, og målrettet går mot personer i for eksempel økonomiavdelingen for å få dem til å utbetale store pengebeløp, sier Karianne Myrvold, som er markeds- og kommunikasjonssjef i Trend Micro, et selskap som jobber med å datasikkerhet. Ti ganger mer enn Sverige. Stavanger kommune er langt fra alene om å bli utsatt for denne typen svindel. Bare USA, Australia og Storbritannia opplever mer direktørsvindel enn Norge følge Trend Micro sine tall. Av de 4000 angrepene selskapet avdekket på verdensbasis i løpet av de fire første månedene i 2018, skjedde tre prosent i lille Norge. Vi blir svindlet ti ganger mer enn svenskene. – Vi har høy velstand, og høy tillit til hverandre og til offentlige institusjoner. Dette gjør oss litt godtroende, og flere undersøkelser viser at vi er ganske naive. Dette gjør at vi blir særs attraktive for svindlere, sier Myrvold. Og antall angrep ser ut til å øke. Antall direktørsvindler var høyere de fire første månedene i år enn de var i hele første halvår i 2017. Trend Micro anslår at det i år på verdensbasis vil bli svindlet for 90 milliarder kroner på denne måten. Nå som det er sommer og flere vikarer er i sving, er det høysesong for direktørsvindel. Ifølge Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap (Bits) mistet Norge 300 millioner til direktørsvindel fra utlandet i 2016. – Vanskelig å etterforske Økokrim-sjef Trond Eirik Schea erkjenner at det er vanskelig å få pengene tilbake så fort utbetalingen har skjedd. – Disse pengene går fort til bankkonti langt unna oss, og operatørene er også gjerne i land langt unna oss. Det har vist seg at det er vanskelig å forfølge dette gjennom straffesporet, så vi må prøve å forebygge mest mulig, sier han. Men det er ikke bare enkelt. De falske e-postene er skrevet med et godt språk, og så har svindlerne ofte kartlagt bedriftene eller organisasjonene i forkant, slik at de vet hvem som jobber med økonomi og regnskap. Noen ord går igjen. Myrvold i Trend Micro påpeker at det viktigste er å få på plass en skikkelig sikkerhetsstrategi i bedriften, og lære opp de ansatte til å være kritiske. – Noen ord går igjen i disse e-postene, som «kontrakt», «oppkjøp», «konfidensialitet» og «hastverk», som kanskje er det viktigste. Hensikten er å de ansatte til å føle tidspress, få dem til å unngå vanlige prosedyrer, sier hun. I Stavanger kommune oppdaget de svindelen da medarbeideren kun få dager etterpå mottok en lignende e-post. – Det er viktig å ha god skolering av de ansatte. Hvordan skal en faktura se ut, hva skal du se etter? sier Kjersti Lothe Dahl i Stavanger kommune. Kilde: nrk.no Trenger du bistand i forbindelse med svindel eller ID-Tyveri, ta kontakt. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as Tidligere journalist og privatetterforsker Geir Selvik Malthe-Sørenssen må torsdag møte i Oslo tingrett tiltalt for bedragerier for nesten sju millioner kroner. Tidligere journalist og privatetterforsker Geir Selvik Malthe-Sørenssen må torsdag møte i Oslo tingrett tiltalt for bedragerier for nesten sju millioner kroner. I tillegg er han tiltalt for fire tilfeller av dokumentforfalskning. Det kommer fram av tiltalen signert førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim. Den tidligere journalisten ble i en reportasjeserie i VG kjent for å ha fabrikkert opplysninger i blant annet Treholt-saken. Malthe-Sørenssen (53) er blant annet tiltalt for å ha svindlet til seg 6,7 millioner kroner ved sju anledninger mellom 2012 og 2015. Han møtte 25. januar i Oslo tingrett i en såkalt tilståelsessak. Men dommeren avviste saken og hevet rettsmøtet. – Dommeren avbrøt rettsmøtet da forklaringen til siktede ikke var så uforbeholden som den skal være ved tilståelsessaker, sa førstestatsadvokat Håvard Kampen til VG etter rettsmøtet. Malthe-Sørenssens forsvarer Trygve Staff sa at både han og hans klient ble overrasket over at det ikke ble en tilståelsesdom. – Både vi og påtalemyndigheten mente vilkårene for pådømmelse var til stede. Dommeren mente noe annet, sa Staff til VG. Omfattende tiltaleIfølge tiltalen skal Geir Selvik Malthe-Sørenssen i 2013 ha lurt advokat Harald Stabell til å låne seg 500.000 kroner ved minst to anledninger. Pengene skulle gå til å dekke kreftbehandling i utlandet, men han hadde aldri noen kreftdiagnose. Stabell fikk pengene tilbakebetalt fra et nærstående familiemedlem av Malthe-Sørenssen. Senere skal Malthe-Sørenssen ifølge tiltalen ha lurt familiemedlemmet til å gi ham 600.000 kroner for den samme kreftbehandlingen. Personen ble sommeren 2015 lurt på nytt ved at Malthe-Sørenssen tok opp tre forbrukslån på til sammen 745.000 kroner i hans navn. Våren 2015 skal han ha tatt opp to lån i Rørosbanken på til sammen 4,8 millioner kroner etter å ha fremlagt falske selvangivelser og lønnsslipper. Geir Selvik Malthe-Sørenssen fortalte i et intervju med TV 2 i 28. januar i år om hvordan han løy og klarte å lure til seg store pengesummer. Han fortalte blant annet at svindelen startet da han begynte å jobbe som privatetterforsker for en kjent kriminell mann, som da var tiltalt i en bedragerisak. Han sier han etter en tid ønsket å bryte med mannen, men at han da ble utsatt for trusler. Malthe-Sørenssen byttet navn i fjor. Bakgrunnen skal ha vært trusler fra kriminelle. 53-åringen har tidligere jobbet for Budstikka, Dagbladet, Se og Hør, TV3 og Nettavisen. I tillegg har han jobbet frilans for NRK Brennpunkt. Oslo tingrett har satt av sju rettsdager til saken som etter planen skal avsluttes 1. juni Kilde: klassekampen.no - NTB. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as I samarbeid med Skatteetaten gjennomfører Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) årlig en undersøkelse for å kartlegge omfanget av identitetstyveri i Norge. Årets undersøkelse viser en (ikke signifikant) nedgang av ID-tyveri fra 4,2 % til 3,3 %. Det betyr at nesten 150 000 har opplevd at noen har misbrukt identiteten deres de to siste årene, skriver NorSIS på sine nettsider.
Netthandel med en annens identitet er vanligst, og en stor del av sakene handler om ID-tyveri i nære relasjoner. Her er det ofte snakk om store beløp. Menn og personer under 30 år er litt mer utsatt enn gjennomsnittet. De med høy utdanning er også mer utsatt. Biometri Videre viser årets ID-undersøkelse at befolkningen ønsker å sikre sin egen identitet. Hele ni av ti personer svarer ja på spørsmålet om du er villig til å møte opp personlig for å hente nye identitetsdokumenter som pass, førerkort, og bankkort med bilde for å sikre din egen identitet. På spørsmålet om du er positiv eller negativ til å benytte biometri som for eksempel fingeravtrykk for å bekrefte din identitet, svarer hele 79 % at de er positive til dette. - En unik identitet er vesentlig for alle borgere i et samfunn. Det er viktig å belyse hvilke sikkerhetsmekanismer biometri faktisk kan tilføre prosessen ved å etablere og sikre en unik identitet. Samhandling om dette vil være positivt for både borger, det offentlige og næringslivet, Vi støtter derfor både Politiets og Skatteetatens innsats på dette området, sier direktør Peggy S. Heie i NorSIS. Kilde: tannlegetidende.no Trenger du bistand i forbindelse ID-Tyveri? Kontakt oss 90 88 18 00. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as 19 leger ble tatt for å tatt for å ha urettmessig fakturert staten opptil 1,3 millioner kroner. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på.
– URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. Mannen som ønsker å være anonym, ble dømt for å ha mottatt 160.000 kroner i uføretrygd samtidig som han jobbet og tjente langt mer enn det han hadde lov til. – Jeg glemte det i stresset for å prøve å beholde kunder og jobb og komme meg tilbake i arbeid fra uføretrygd, forteller han til NRK. Østlendingen meldte selv fra til Nav da han oppdaget at han hadde fått trygdepenger han ikke skulle ha, uten at det hjalp: – Jeg fikk en fengselsstraff på 75 dager for å bevisst ha prøvd å lure Nav for penger, forteller han. I tillegg måtte mannen betale tilbake pengene. Tilbakebetalte over 13 millioner. Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. I 2015 og 2016 kontrollerte legenes kontrollorgan Helfo til sammen 19 fastleger for bruk av taksten som er den største refusjonsutbetalingen fra Helfo til fastleger. Samtlige hadde uriktig takstbruk for beløp fra 150.000 opptil 1,3 millioner kroner. Totalt måtte de 19 tilbakebetale over 13 millioner kroner. Ingen av dem ble anmeldt. De siste tre årene har Helfo bare anmeldt to leger for forhold som har med takstbruk å gjøre. Til sammenlikning har Nav de tre siste årene anmeldt mellom 1000 og 1500 personer for trygdesvindel – hvert år. I snitt dømmes rundt 900 personer hvert år for grovt bedrageri. De aller fleste av dem har fått fengselsstraff. USIKKERT: Helfo mener de ikke hadde grunnlag for å si at legene bevisst hadde svindlet Staten, forklarer Ole Trapness i Helfo på spørsmål om hvorfor de ikke anmeldte legene som hadde mottatt mellom 150.000 og 1,3 millioner kroner de aldri skulle ha fått. Kilde: nrk.no - Mari Allgot Lie / Maria Hasselgård. Følg oss på Facebook www.thhcon.as Email: post@thhcon.as |
Arkiv
September 2022
|